Nettside med database

Nettsiden min er en butikk som heter Fidgeting. Den selger Fidget spinnere og Fidget kuber. Jeg skiller mellom disse med undersidene Alle varer, spinnere og kuber. Ved å trykke på Legg til i handlekurv øker bestanden i handlekurven, som er vist øverst til venstre på menyen. Knappen Tøm handlekurv tømmer bestanden i handlekurven. Denne informasjonen sendes inn til databasen slik at om du går ut av nettsiden forblir bestanden i handlekurven den samme.

På hovedsiden kan du også sortere varene etter hvilken type de er, spinnere eller kuber. Om du trykker på logoen eller ikonet (Fidgeting), blir du sendt tilbake til forsiden. Undersiden Hva er Fidgeting? forklarer hva Fidget spinnere og kuber er, og den inneholder også en video som viser noen kule triks man kan gjøre med Fidget spinnere.
Jeg har enda en underside som er Selg ditt produkt, der du kan laste opp bilde av en spinner eller kube, definere om den er kube eller spinner, skrive inn navn, farge og pris. Denne informasjonen blir sendt inn til databasen og blir “liksom” lagt ut som en annonse (sistnevnte er en ikke-fungerende funksjon).

Slik ser datamodellen for butikken ut (jeg var usikker på om jeg skulle skrive UML kun for varen, eller for begge). Varen har varenummer, navn, farge, pris og om den <> (true/false). Bestillingen har en bestillingID, tittel, beskrivelse og pris. Bestillingen henter 1..* varer. Varen hentes av 1..* bestillinger.

Jeg valgte originalt å lage en “instant-chat” nettside der man kan chatte, sende meldinger og laste opp bilder til andre. Dessverre mistet jeg alle filene mine på webstorm, noe som var rart siden jeg alltid har trodd at disse lagres automatisk (jeg hadde heller ikke lastet opp filene til elevweb). Jeg har nå lært at back-up’er er meget viktig som du (Kristian) sa til oss en stund tilbake. Siden jeg visste at dere har dårlig tid til å rette fordi standpunkt blir satt om ikke lenge, har jeg ikke bedt om utsatt frist, til tross for at jeg mistet flere av filene mine (28/05-2017, Amandus fra tirsdagsklassen som vitne). Resultatet er da at nettsiden min ikke er like bra som den kunne vært, fordi jeg måtte lage en nettside på kort tid. Jeg valgte derfor å lage en nettside som er basert på den vi lagde med Gløer i IT-timen.

Jeg syntes selv at besvarelsen svarer til kravene i oppgaven:

• Satt opp en datamodell med UML for systemet jeg har lagd
• Innhente og bygge data gjennom database/json-fil og presentere innholdet gjennom nettsiden
• Forside (med innhold og menyvalg til undersider)
• Minst tre fungerende undersider med innhold
• Undersidene skal ha layout i spalter/kolonner
• Siden skal ha en logo og/eller menyikoner som du designer
• Sidene skal deles i header, content og footer
• Jeg har brukt et CSS-bibliotek fra getbootstrap.com

Jeg føler at jeg besvarer oppgaven meget godt fordi jeg har fått med alle kravene. Det jeg kunne tenkt meg å endre er hvor avansert javascriptet/database-arbeidet er, og kanskje finpusse selve designet. Jeg hadde dårlig tid til oppgaven, og resultatet ble derfor ikke helt slik jeg hadde tenkt. Jeg kunne eventuelt lagt til en kalkulator som regner ut toltalprisen av produktene som er lagt til i handlekurven (men dette ville trolig blitt meget vanskelig å kode). I tillegg kunne jeg prøvd å få bildene som sendes inn til å komme opp på hovedsiden (butikksiden). Til tross for at det er en god idé kan det kanskje medføre at folk laster opp upassende bilder.

Uke 3: Prototype til appen

Appen jeg lagde er ide fra min forrige blog-post. Denne appen heter Phone Timer og den hjelper brukeren til å holde styr på hvor lenge de bruker telefonen sin. Du kan prøve en prototype av appen her. Mange av ideene jeg har om appen vil jeg trolig forandre, men selve konseptet er noe jeg nå står fast ved. Både designet og flere av appens “features” er noe jeg vil forandre i framtiden ettersom jeg har hatt liten tid på å fullføre denne oppgaven. Dette er fordi jeg har vært syk helt siden den IT-timen vi startet med å lage et konsept design til appen vår. Derfor har jeg etter min mening gjort designet til appen mindre nøye enn jeg ville ha gjort det ellers.

Detaljer som jeg selv kan peke ut som er “dårlige” er hjem knappen og den generelle layouten i designet. Derfor kommer jeg nok til å omgjøre deler av designet når jeg lager den ekte appen.

Her er ikonet til appen min Phone Timer:

I prototypen prøve jeg å gå for et litt stilrent design. Jeg tenke også at man kan velge og få se avanserte instillinger (dette må i såfall bli i den fullførte appen) ettersom noen kanskje vil ha en litt mer avansert layout. Siden jeg har vært syk har jeg ikke gått i dybden med denne oppgaven som jeg ville gjort om jeg var frisk. Om du har noen spørsmål skriv i kommentarfeltet eller send meg mld på itslearning 🙂

App – Ideer og design

1: Phone Timer (godt mulig jeg endrer navnet i løpet av prosjektet)

Dette er ideen jeg har lyst til å jobbe videre med, siden jeg tror (utifra hva jeg har søkt opp) at dette er en ganske unik idé til en app. Appen baserer seg på å måle tiden på hvor lang tid du bruker på telefonen. Mer blir forklart videre i teksten.

På første side av appen (fra høyre) har vi hovedsiden og er den siden man ser når man starter opp appen. Her ser man både logo og “current sessions”, altså hvor lenge man har vært på telefonen i akkurat dette intervallet (fra sist gang du skrudde den på til nå). Her har jeg også tenkt til å gjøre det slik at hvis man skrur av mobilen og skrur den på igjen innen 1 minutt vil “current session” ikke bli avbrutt, men dermed fortsette. Dette er for at “current session” ikke skal ha sin maks på 5-10 minutter, men at den derimot kan vare desto lenger, om brukeren kun skrur av mobilen i 1 minutt (mulig å forandre til mer eller mindre).

På det andre bilde ser vi statistikk. Her kan man finne totalbruken av mobilen (siden appen ble lastet ned), hvor lenge man har brukt den idag, hvor mye man bruker den per dag i gjennomsnitt, og når i uka man er på mobilen mest. Her legger jeg nok til flere detaljer og muligheter.

På det siste bilde ser du info siden. Denne siden har jeg ikke helt bestemt meg for hva skal hete, og jeg står mellom info, innstillinger, hjelp og kontakt oss

Oppgave Uke 1

Vi valgte appen Imgur. Imgur er en bildedelings-app der alle kan legge ut bilder og Gif’er.

Den er bruker-regulert og tar i bruk et stemmesystem. Du kan enten gi en positiv eller negativ stemme som flytter innlegget oppover eller nedover. I tillegg kan du gi et hjerte, som betyr at du legger innlegget til i dine favoritter. Vi kan sammenlikne innlegg med ballonger, og med hver “upvote” får ballongen mer helium og flyter oppover i feeden. Når innlegget får en upvote blir den tildelt en vekt som trekker den nedover i feeden. Eldre innlegg blir også tildelt vekter så nye innlegg kommer opp. I tillegg til dette er alle innlegg kategorisert etter popularitet og tema og en egen kategori bestående av “staff picks”, altså “redaktørens” valg. På bildet ser du toppen av siden hvor man kan velge kategorier.

På grunn av samarbeidet og nærheten mellom appens brukere og administratorer blir brukernes egne ideer ofte tatt i bruk på appen. Dette resulterer i appens diverse funksjoner under høytider som Jul og påske, og på 1. April ble ”The Imguraffe” – en giraff med flosshatt og monokkel, som opprinnelig var en 1. Aprils vits, satt som Imgurs maskot på grunn av dens popularitet hos brukerne.

Grunnleggeren av appen og internettsiden Imgur heter Alan Schaaf, og startet appen i Athens, Ohio.

Tydeligheten: når man liker et innlegg kommer det en grønn pil opp foran bildet. Samtidig ser man at innleggets “score” har fått den samme grønnfargen, og at den har blitt ett poeng større. Når man downvoter er pilen rød, og peker nedover isteden for oppover. Scoren får samme rødfarge, og mister ett poeng.

Appen er svært brukervennlig i det at den er lett å bruke og forstå.

Designet er ikke responsivt, innholdet endrer altså ikke størrelse når man minker vinduet.

Dette kan være litt irriterende, for man får altså ikke se hele innlegget hvis man ikke har vinduet i riktig størrelse. Samtidig er det et svært lite problem siden man som oftest besøker siden med fullt vindu eller gjennom appen.

Designet på appen er basert rundt fargene svart, hvit og grønn. Det meste av skriften er hvit (unntatt linker og brukernavn, som er blå). Skriftfargen er konsistent, og appen blir dermed mer ryddig.

Appen er lett å navigere, siden den på en måte har en hoved-hub. En annen ting er at Imgur har en bildevegg der du kan scrolle nedover og trykke på innlegget du ønsker å starte på. Dette gjør det lettere å finne nye bilder, f. Eks. Hvis du allerede har vært på Imgur tidligere samme dag, og ikke ønsker å scrolle i 15 minutter. Dette gir en følelse av at appen tenker på brukerne, og gir muligheter som andre bildedelingsapper, som f. Eks. 9Gag, ikke tilbyr.

Appen er svært strukturert, og det er lett å navigere og finne fram på den. Det er f. Eks. Kun ett klikk mellom innlegg og hovedhub. Hvis du ønsker å bytte innleggsrelevanse til et nyere, mindre sett innlegg så ligger funksjonene her oppe.

Du har også en søkefunksjon øverst i høyre hjørne.

Den fungerer slik at når en bruker legger ut et innlegg kan beskrive innleggets temaer så andre brukere lettere kan finne innlegg om temaer de ønsker å se. I bildet over ser vi at brukeren som la ut innlegget (OP, som hen kalles) har beskrevet innlegget med temaet ”rick and morty”, så hvis man søker opp ”rick and morty” i søkeverktøyet kan man finne innlegget.

Appen er overall lett å bruke – med få klikk for å navigere, en god søkefunksjon, pent og ryddig oppsett/struktur, og en ”favourites”-funksjon er de ikke overraskende at appen er så populær.

Jeg var på gruppe med Sindre og August 🙂

Digital Samtid – Del 3

Mener du Edward Snowdens handlinger er nødvendige og riktige? I så fall, hvorfor? Hvis nei, hvorfor?

Hvis du noen gang har følt at noen følger etter deg eller holder et øye med deg, er det mye lettere å forstå hvordan det er å bli spionert på. Men enda verre er det om noen spionerer på deg uten at du i det hele tatt vet det. Dette er nettopp dette NSA har holdt på med, og takket være Snowdens handlinger har folk blitt opplyste om denne situasjonen. Ikke bare har NSA spionert bak ryggen på sine egne innbyggere, men også på folk rundt om i verden. Dette er jo selvfølgelig en kriminell handling, han har jo stjålet hemmelige dokumenter fra en statsorganisasjon. Men etter min mening blir dette rettferdiggjort om man tenker på all den klassifiserte informasjonen som vi nå har fått tilgang til. Nå vet vi mye mer om hva NSA holder på med, og nå har det blitt klart for oss at vi ikke er like trygge som vi trodde vi var. Jeg mener at et hvert menneske har krav på å vite om de blir spionert på, og derfor mener jeg også at det Edward Snowden gjorde var utrolig viktig og helt nødvendig.

Hvilke problemstillinger og konsekvenser mener du er forbundet med Edward Snowdens og liknende lekkasjer?

Det aller første jeg tenker på er konflikter. Slike lekkasjer kan skape konflikter mellom stater, og i verste fall føre til krig. Et eksempel på dette er at forbundskansleren i Tyskland, Angela Merkel, ble spionert på av USA. Dette ble lekket via WikiLeaks, og det kan godt hende at det var Edward Snowden som avslørte dette. Forholdet mellom USA og Tyskland ble selvfølgelig forverret som følge av dette. En annen problemstilling er at lekkasjene kan føre til propaganda og desinformasjon blir spredt rundt. Propagandaen kan komme fra den som lekker informasjonen, ved at lekkasjene blir forfalsket eller endret. Men media, forfattere osv. kan også skape propaganda, for eksempel ved å sette den som lekket informasjonen i et dårligere lys eller bruke falske anklagelser.

Hvilke problemstillinger og konsekvenser er forbundet med innhenting av data på den måten Edward Snowden har avslørt?

Nå som vi vet at NSA spionerer på ”hele verden” fører det til at vi har blitt usikre på vår trygghet. Man begynner å føle at man ikke kan gjøre hva man vil uten at en sikkerhetsorganisasjon et eller annet sted vet det. Det er veldig ubehagelig når man vet at en slik organisasjon har muligheten til å finne ut så mye om deg, og se hva du gjør. I Norge tar vi ytringsfrihet som en selvfølge, men det blir vanskeligere å si hva du vil når du vet at noen følger med. I tillegg viser slik spionasje en stor mangel på tillitt, noe som er veldig negativt om man skal knytte gode forhold mellom innbyggerne og staten, og mellom forskjellige stater.

Hva er datalagringsdirektivet?

Datalagringsdirektivet (DLD) er et EU-direktiv som pålegger telefon- og internettilbydere å lagre diverse data. Denne dataen inkluderer trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata. Dataen som lagres inneholder opplysninger om hvem som kommuniserte med hvem, når denne kommunikasjonen oppstod, hvor de befant seg og kommunikasjonsformen de brukte. Problemet med dette direktivet er at det er utrolig ødeleggende for privatlivene våre. Direktivet ble heldigvis kjent ugyldig av EU-domstolen. I Norge holdte en slik lov på å bli innført, men på grunn av utsettelser og at EU-direktivet ble ugyldig ble forslaget lagt ned.

Hva slags tanker har du gjort deg om de digitale sporene du hele tida etterlater deg?

Jeg prøver å være forsiktig med hva jeg gjør på nettet, slik at det ikke skaper dårlige konsekvenser for meg selv senere. Likevel synes jeg det er litt ubehagelig å tenke på hvor mye informasjon som potensielt finnes om meg rundt om i verden. Nå er ikke jeg en statsminister eller noe slikt, og derfor tviler jeg på at noen har informasjon om meg som kan være ”skadende”. Men jeg synes det er helt feil at det finnes statsorganisasjoner i andre land som muligens krenker min rett til privatliv, og dette er til og med brudd på en av artiklene i FNs Verdenserklæring for menneskerettigheter.

Digital Samtid – Del 2

Beskriv kort dine gjøremål døgnet du ikke brukte sosiale medier.
Dagen min var fortsatt relativ lik, men jeg følte hele tiden for å ta opp telefonen for å skjekke om jeg hadde gått glipp av noe. Jeg brukte minder tid på PC’en min hjemme og jeg var litt mer i stua med resten av familien den dagen. Det var værst på skolen da jeg følte at jeg glipp av mer der da jeg hørte klassekamerater snakke om ting som jeg ikke visste om.

Beskriv følelsen av fraværet av sosiale medier.
Jeg følte meg litt isolert fra vennene mine, og jeg følte også at jeg ikke hadde mulighet til å svare de som prøvde å nå meg. Til tross for dette var det ikke noe problem å komme meg igjennom dagen.

Kunne du tenkt deg å gjøre det igjen? I så fall hvorfor?
Jeg kunne godt ha gjort det igjen, men jeg ser ikke et stort poeng i å gjøre det igjen. Jeg kunne derimot ha brukt det mindre per dag, noe som hadde gjort meg mer til stede både hjemme og på skolen.

På hvilken måte vil du si bruken av sosiale medier påvirker hverdagen din?
Sosiale medier påvirker hverdagen min i form av at den gjør det mulig for andre å nå meg. Den gjør meg også mindre sosial med de rundt meg. Det mest negative er vel at jeg kaster bort en del tid på det.

Oppgaver til filmen The Social Network:

1. Har du venner du kun kjenner via Internett, som du aldri har møtt ansikt-til-ansikt?
   Jeg kjenner noen personer som jeg spilt spill med over nettet som jeg aldri har møtt ansikt-til-ansikt. Jeg ser ikke på disse som “ekte” venner, men kun som folk jeg kjenner litt. Det er tross alt vanskelig å vite hvordan disse menneskene er på ekte, og om de kanskje utgir seg for å være noen andre enn de sier. Jeg har også en del venner på Facebook som jeg nesten aldri har snakket med på ekte.
   
   
2. Sammenligner du deg med andre på sosiale medier?
   Jeg prøver å ikke sammenlikne meg selv med andre på sosiale medier, men selvfølgelig er det vanskelig å ikke gjøre dette. Man ser gjerne på hvor interessante bilder eller videoer andre legger ut og deler og tenker på om man har det “like gøy” selv eller et “like spennende” liv. Dette er litt dumt, men det er vanskelig å unngå at noe slikt forekommer.
3. Er det store forskjeller på hvordan mennesker under 20 år bruker Internett, sammenlignet med dem som er pensjonister? Hva består forskjellene i?
   Jeg tenker at pensjonister bruker mye mindre tid på Internett i forhold til personer under 20 år. De som er under 20 år i Norge i dag har for det meste vokst opp med Internett, og det er da mye mer naturlig for dem å bruke det. De har blitt meget vant til det, og de ser kanskje mulighetene med Internett lettere enn det pensjonister gjør. Det virker også som at pensjonister bruker mer tid på TV enn det folk under 20 år gjør. Internettet kan erstatte TV, siden det tilbyr blant annet tilgang til nyheter og underholdning. De fleste menneskene jeg kjenner som er under 20 år bruker Internett mye mer enn TV. Pensjonistene vokste opp da TV var det mest populære. Dette gjør at de ikke er like godt kjent med internettet, og da er de som regel ikke like flinke til å bruke det. Etter det jeg har erfart ser det ut som at pensjonister er veldig glade i å bruke Facebook, antageligvis siden de plutselig kan komme i kontakt med folk de ikke har møtt på mange år. Når det gjelder nyheter og underholdning så virker det som at de får dette stort sett fra TV-en.
   
4. Blir vi mer kalde og overfladiske i forholdet til våre medmennesker når vi bruker sosiale medier?
   Dette har en stor sammenheng med det tidligere spørsmålet om sammenligning. Om man har sammenlignet seg med noen man har sett på sosiale medier, føler seg bedre enn denne personen, og deretter møter personen i virkeligheten kan dette fort føre til at man blir overfladisk og oppfører seg på en mer negativ måte. Derfor vil jeg si at vi definitivt kan bli mer kalde og overfladiske ovenfor andre.
5. Hvordan har de sosiale relasjonene endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?
   Smarttelefoner og sosiale medier har åpnet opp nye og bedre veier for kommunikasjon. Dette kan styrke de sosiale relasjonene våre. Ikke bare kan vi ringe og sende SMS, men vi kan også sende meldinger på internett ved hjelp av Facebook og Snapchat. Dessverre har det også blitt åpnet nye veier for mobbing, for eksempel. Det er mye lettere å mobbe eller erte noen andre uten å møte dem ansikt-til-ansikt. Derfor er det mye lettere å opprette sterke sosiale relasjoner, men samtidig har det blitt lettere å knuse dem.
6. Hva er forskjellen mellom digital mobbing og annen mobbing?
   Det er en veldig stor forskjell mellom digital og fysisk mobbing. Med digital mobbing trenger man ikke å møte personen fysisk, og dermed trenger man ikke å være like «modig» for å mobbe. Det blir mye mindre upersonlig, siden det er vanskeligere å forestille seg at det sitter en person på den andre siden som faktisk har følelser. Mobberne kan også henge ut offeret foran et mye større «publikum», noe som gjør denne formen av mobbing mye verre. Dette kan for eksempel være å legge ut et ubehagelig bilde av offeret. I tillegg finnes det ikke noe «internett-politi» som kan gjøre at du føler deg tryggere. I virkeligheten vil det kanskje være andre folk som skjønner at man blir mobbet, og derfor kan man lettere få hjelp fra andre. Mobberen kan også holde seg anonym, siden de aldri trenger å vise ansiktet sitt eller dele personlig informasjon. Offeret har veldig liten mulighet til å komme seg unna mobbingen, siden han/hun alltid er tilgjengelig på internettet eller mobilen sin. Til slutt blir mobbingen lagret på nettet, og det er i tillegg mulig å få det opp når man søker på nett. Dette kan føre til at flere «hopper på toget» og begynner å mobbe denne personen, men også at mobberen får en straff senere.
   
7. Hvordan har mobbing endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?
   Dette forklarte jeg egentlig i forrige spørsmål. Med smarttelefon og sosiale medier er ikke mobbing like personlig lenger. Man kan til og med mobbe en person på den andre siden av jorda, noe som er ganske ekkelt å tenke på. Selv om smarttelefoner og sosiale medier åpner opp for så mange positive opplevelser, blir det mye lettere for mobberne å angripe andre. Utviklingen i teknologien har gjort at mobbing kan skje oftere, og muligens ha en sterkere påvirkning.
8. Nevn noen tiltak som kan gjøre din digitale hverdag tryggere
   Det er noen generelle tiltak du kan gjøre for å gjøre din digitale hverdag tryggere. Her er noen ting jeg mener er viktig å tenke på:
   • Vær mot andre på nettet som du ville vært mot de ansikt til ansikt.
   • Aldri si passordet ditt til noen og bruk gjerne flere passord på forskjellige steder.
   • Beskytt det ekte navnet ditt, bruk et kallenavn eller alias.
   • Aldri legg ut bilder av andre på nettet uten vedkommenes samtykke..
   • Sjekk alltid hvem som har laget den informasjonen du finner – husk at alle kan legge ut noe på nett.
   • Tenk deg om før du laster ned gratis filer og innhold. Det kan ligge virus og spionprogrammer sammen med de filene du laster ned.
   • Snakk med en voksen hvis du opplever noe ubehagelig på nett.

Digital Samtid – Del 1

Oppgaver til filmen Lo and Behold:

1.Hva er internett, egentlig?
Internett er, etter hva jeg har oppfattet, evnen pc’er har til å kommunisere med hverandre over større strekninger. Internett er noe som lar oss være tilgjengelig og i kontakt med andre hele døgnet.

2. Var det noe som overrasket deg i filmen? I så fall hva?
Jeg ble overrasket over at de førerløse bilene hadde evnen til å lære av de ander bilene sine feil. Når f.eks en bil crashet ville ingen av de andre bilene gjøre den samme feilen om igjen.

3. Var det noe som var vanskelig å forstå? I så fall hva?
I starten var et par ting som var litt vanskelig å forstå, men jeg forstod dette senere utover filmen.

4. Nevn noen avgjørende måter internett har forandret dagliglivet vårt på?
Internett gir oss mulighet til å både bli nådd og nå andre når og hvor vi vil, uavhenig av hvor vi er i verden. I tillegg får vi med oss nyheter og hendelser som skjer langt unna der vi befinner oss. Internett lar oss også legge ut og laste opp ting som bilder og videoer. Om man legger ut dette av andre kan det påføre psykiske skader eller forårsake nettmobbing. Nettmobbing er etter min mening værre enn vanlig mobbing. Det er lettere å sette en stopper for vanlig mobbing enn nettmobbing, og nettmobbing er også vanskeligere å legge merke til for voksne og foresatte. I tillegg er det også lettere for mobberen å være “modig” på nettet, siden de ikke snakker ansikt til ansikt med offeret.

Oppgaver fra arket Hør deg selv:

1. Hvor mange timer bruker du daglig på Internett?
   Dette er et spørsmål som er litt vanskelig å svare på, siden bruken min av Internett varier fra dag til dag. Det kommer helt ann på både hvilket fag jeg har på skolen og hva slags lekser jeg har. F.eks i matte og fysikk bruker jeg lite Internett, men i IT timene bruker jeg det alltid. Jeg vil tro at jeg bruker ca 4-5 timer på Internett i gjennomsnitt hver dag. I helgene bruker jeg mer tid på Internett enn jeg gjør på hverdager.
2. Hvilke apper og sosiale medier bruker du daglig?
   Jeg bruker både Facebook og Snapchat daglig; mest for å holde meg oppdatert, men også som kommunikasjonsmiddel.
3. Forsøk å finne ut hvor mange i Norge i dag som bruker Facebook og Snapchat daglig.
   Det er omtrent 3,7 millioner nordmenn på Facebook og omtrent 2,7 millioner nordmenn som på Snapchat. Ca 3 millioner av brukerene på Facebook er aktive daglig, imens ca 2 millioner av brukerene på Snapchat er aktive daglig.Kilde: Sosialkommunikasjon.no

4. Forsøk å finne ut hvor mange i Norge som ikke bruker Internett.
   Ifølge Iktnytt.no har ca 93% av Norges befolkning tilgang til Internett. Det vil si at kun 7% av Norges befolkning mangler Internett tilgang.
5. Hvordan kan økningen i ensomhet som Ungedata-undersøkelsen viser, skylde den digitale måten vi kommuniserer på?
   Det virker sannsynlig at den digitale måten vi kommuniserer på kan forårsake en økning på ensomhet. Selv om man kanskje blir kjent med mange over nettet er det noe helt annen enn å bli kjent med noen ansikt til ansikt. Vi bruker også mer og mer tid på sosiale medier og Internett, og dette har nok en stor sammenheng med hvorfor antallet ensomme stiger.
6. Hvilke fire punkter kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier?– Flere møtepunkter
   – Store sosiale nettverk
   -Skjer ofte i korte tidsintervaller
   -Foregår ofte i en mange-til-mange-situasjon
7. Hva er forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer?
   Når vi snakker om sosiale systemer har vi to typer, vertikale og horisontale. I vertikale systemer foregår sosialiseringen fysisk, altså ved at man møter og snakker med andre mennesker. Dette skjer når vi er med familien, når vi er på skolen og ved andre aktiviteter. Horisontale systmer er den interaksjonen som skjer på sosiale medier eller over nettet. Dette er blant annet Facebook, Snapchat og Twitter. Forskjellen på disse systemene ligger i måten vi oppfører oss på. I det vertikale sosiale systemet er det klare regler for hvordan man skal oppføre seg. I de horisontale sosiale systemene lager vi vår egen sosiale verden, og dermed definerer vi de sosiale normene selv.
8. Hvordan kan teknologi brukes til å styrke kommunikasjon og sosial tilhørighet.
   Teknologi kan hjelpe til å styrke kommunikaskjon og sosial tilhørlighet. Sosiale mediene og andre digitale former for kommunikasjon gjør at vi kan kommunisere med andre mennesker når som helst og hvor som helst. Teknologi kan også styrke sosial tilhørighet ved at vi kan skape et større sosialt nettverk. Dette betyr at man kan potensielt få flere venner og kontatker, noe som er med på å styrke vår sosiale tilhørighet.
9. Hvordan kan språklige og kulturelle minoriteter bruke sosiale nettverk?
   Sosiale nettverk skaper nye muligheter for kommunikasjon. Ikke bare holder vi kontakten lettere, vi kan også få kontakt med personer vi aldri har møtt før. Gjennom sosiale nettverk man minoriteter finne andre mennesker som deler de samme verdiene. Dette gjør at minoritetene ikke trenger å føle seg så ”små” i samfunnet. De sosiale nettverkene kan øke tryggheten til minoritetene, og kan for eksempel hjelpe innvandrere til å bli bedre og kjappere integrert i samfunnet.
10. Kartlegg din hverdag. Hvor mange timer bruker du på dine daglige aktiviteter? Hvor brukte du sosiale medier mest?
    Jeg står opp ca 07.20. Deretter tar jeg bussen 07.55 og er på sosiale medier på turen i ca 5 minutter. Skoledagen min varier i både hvor lang den er og hvilke fag jeg har. Derfor varierer det også hvor mange timer jeg bruker på sosiale medier på skolen. I fag der vi har tilgang til PC bruker jeg ofte sosiale medier mer enn i de fagene der jeg ikke har tilgang til PC. Til tross for dette bruker jeg sosiale medier mest på bussen og hjemme. Jeg antar at jeg bruker 4-5 timer på sosiale medier hver dag.

 

 

 

Nettside Prosjekt; Undersider

Jeg har foreløpig lagd to undersider. Den første kommer opp om man trykker på Saturn ikonet, eller Missions.

PC versjonen:

Mobil versjonen:

I likhet med mobil versjonen til hovedsiden min har jeg her også plassert menyen på bunnen slik at den er lettere å trykke på med tommelen.

Her er den andre undersiden min. Du kommer til den om du trykker på Info ikonet.

Pc versjonen:

Mobil versjon:

I begge undersidene har jeg brukt den sammen teksten fra hovedsiden kun for å illustrere. Når jeg lager den med koding skal jeg skrive den fullførte teksten.

Jeg har også tenkt at menyen skal være fixed, så når man scroller følger menyen etter og holder seg på toppen/bunnen.

Nettside Prosjekt; Forside

Her har jeg valgt å designe en nettside som er et “resie” selskap, som selger reiser til andre planeter. Jeg tenker å ha tre undersider, en om man trykker på Missions, en om man trykker på Info, og en om man trykker på Get Started (om man trykker på Home kommer man tilbake til hovedsiden).

Her er siden på PC:

Jeg har tre ikoner som menyvalg (Jordklode for home, Saturn for missions, og den siste for info).

Her er siden på Mobil:

Her har jeg valgt å sette menyen nederst så den er mer tilgjengelig på mobil. (Jeg kan sentrere tekst senere i kodingen. Jeg ser at noe av teksten ikke er helt der jeg vil ha den.)

SVG-Ikoner

I IT timen i dag lagde vi SVG-ikoner med Illustrator CC (2015.3), og vi lagret de som SVG filer og PNG filer. Vi skulle lage ikoner for en hjem knapp, en kontakt knapp, og en valgfri knapp. Vi skulle lage to versjoner av hver knapp, der en var med sort farge, den andre med hvit (eller en hvilken som helst farge). Under ser du hva jeg lagde:

Hus knappen jeg lagde:

   

Kontakt knappen jeg lagde:

   

Den valgfrie knappen jeg lagde (jeg valgte å lage en knapp som skal representere en “om” eller “about” side):

   

(Legg også merke til at pilene bytter vei de peker.)

Jeg syntes den siste knappen funket best fordi den var simpel og lett å lage, og den hadde et design som hadde en liten forandring (når den bytter til svart bakgrunn). I tillegg skal knappene ha et simpelt design, noe som den siste hadde, men den var heller ikke for enkelt. I tillegg hadde den en liten endring på den sorte knappen.